Åh, skjer bare for mye rundt meg, er like før jeg ikke klarer det. Og folk rundt meg legger sikkert ikke merke til det, for jeg har et medfødt talent. It's called pokerface, bitches.
Så, i'm not blaming anybody, for ikke å støtte meg, for det er ikke det jeg vil.. Det er jeg som roter tingene til, og nei, man legger bare virkelig ikke merke til det fordi det er småting som kjører rundt oppi huet mitt. Blir ikke jvitt de, og når jeg har komt over det ene og glemt det dukekr det opp noe nytt. Det er som en ond sirkel, men jeg kan ikke gjøre noe med det. Nesten som Karma, men karma lever sitt eget liv oppi huet mitt. Jeg ber ikke om det, det bare fortsetter og fortsetter..
Save me
Snakkees
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar